Publisert den

Takk for følget!

Så er den egentlige turen over.

Målsettingen med turen var å være lenge i båt, fortrinnsvis barbent, og invitere med venner og kjente på tur. Den målsettingen har blitt innfridd på en helt fantastisk måte.

I løpet av dette året har jeg vært om bord i drøyt 37 uker. I løpet av denne tiden har jeg tilbragt samlet kun 2 uker alene ombord. Totalt har 23 personer seilt ombord til sammen 88 uker hvilket betyr at jeg har hatt gjennomsnittlig 2,5 personer ombord i tillegg til meg. De fleste har vært ombord i 2 uker, men mange har også vært med både 2 og 3 ganger. Av de 23 er 14 familie og venner, 6 venners venner og 3 som var helt ukjente (hjemturen). Jeg synes dette er helt utrolige tall, langt over min forventning.

Starten i juni i fjor var iskald og det samme ble etterhvert hjemturen, men den lange perioden i midten har vært deilig og varm, med en endeløs rekke med sandstrender, bukter og varme deilige kvelder. Så det meste av turen har foregått som jeg håpet, barbent i shorts.

Tiden frem til jeg skulle seile tilbake fra Karibien ble booket opp av venner og kjente så det gikk i ett. Men jeg forstod tidlig at mannskap på tilbakeveien over Atlanteren ville bli et problem. De få seilvennene vi har var ganske opptatt på den tiden og dette var ikke strekningen å dra med ferske båtfolk på.

Jeg bestemte derfor at jeg måtte ta fremmede personer ombord og fant Jan, Lars og Geir gjennom Ocean Crew Link sin nettside. Det viste seg å fungere helt strålende. Hjemturen ble som forventet mangfoldig, med det meste av det havet kan by på, men med en god båt og erfarent mannskap gikk det egentlig helt greit.

Turen har gitt meg mye tid til å reflektere over verdiene som følger med seiling og gleden ved å være sammen med familie og venner. Noe av det flotteste med turen har vært å kunne oppleve alt det fine vi har opplevd sammen med venner. På tross av at Monica jobber fullt har hun greid å være med tilsammen 2 måneder i løpet av perioden og hele juli skal vi seile båten sammen fra Kiel til Norge. Det gleder jeg meg til.

Denne bloggen har vært veldig viktig. Jeg er egentlig ikke typen som er veldig aktiv i sosiale medier, men jeg forstod at for at folk skulle få en føling med hva dette er trengte de en slik referanse. Jeg startet allerede i 2017 og det var viktig for mange måtte beslutte å bli med før turen fra Frankrike i 2018 startet. Bloggen har blitt mye lest av mange. Den var også viktig for de tre ukjente som skulle fly til USVI og mønstre på en ukjent båt med en ukjent skipper for å seile over Atlanteren.

Også selve båten har vært en viktig årsak til at turen ble en suksess. Flere av de erfarne seilerne som har blitt med har sagt at båttypen var en attraksjon for dem og medvirkende til at de ble med.

For meg er Fryd en slags ”opplevelsesmaskin”. Den er velseilende, robust, trygg og veldig komfortabel. Den er stiv hvilket gjør den stabil i bølgene og det blir lettere å gjøre ting ombord på havet.  På hele turen var det bare to dager på hjemturen vi ikke laget ordentlig middag ombord p.g.a. været. Det er også kjekt at den tåler en trøkk når vi hele tiden seiler inn i ukjente havner med vind, strøm og tidevann på kryss og tvers.  Det er på ingen måte nødvendig å kunne løfte kjølen for å ta denne turen. Men når du først har muligheten så åpner det for ankringsplasser og seilruter som du ikke tør ellers.  Og det gir en trygghet for du vet at selv om du grunnstøter på en sandbanke med utgående tidevann så står du støtt til vannet kommer tilbake. Vi slapp den slags opplevelser, men fikk kjent på sannsynligheten ved et par anledninger.

Fryd er fullisolert og jeg hadde ikke tenkt på hvor fint det var også i varmen før en nabo i Portugal kom om bord. Det første han gjorde var å kjenne på taket i salongen og entusiastisk utbrøt, «kjenn det er helt kjølig». Selv brukte han aircondition for taket i salongen hans ble brennvarmt når solen stod på. Isolasjon virker som kjent begge veier og vi var ikke særlig plaget av varmen ombord.

Fryd skriker etter langturer, så hva blir neste tur? Jeg har lovet Monica at gjør noe annet neste år. Det blir sikkert noe seiling da også, men ikke noen langtur. Derimot i 2021 har jeg lyst på en tur til Lofoten. Vi får se om lysten og helsa holder.

Nå skal det blir godt å komme hjem til et hus som står stille og en bil som ikke bryr seg om tidevann, vind eller vær før vi reiser ned i juli og seiler båten det siste stykket hjem.

Takk for følget. Nå skal jeg kose meg med min Monica og da blir det kanskje ikke noe særlig med blogging.